Matkultur
i Italia! Matkultur
i Italia! De mest kjente næringsmidlene
i Italia er Parma-skinka, parmesan, oliven, balsamico, tomat, vin, solsikkeolje
og pasta.
De mest vanlige rettene der er pasta og pizza. Pasta lager de selv hjemme, mens
pizza går de gjerne ut for å spise.
Italienerne spiser mange små retter. Det er ikke uvanlig å spise
fire retter til middag til hverdags. Men det er forholdsvis små og lette
retter som fisk, pasta, grønnsaker og brød. Og de drikker vann
og vin til maten. De fleste folk i Italia drikker vin nesten hver dag. De sitter
også ganske lenge ved bordet, for de koser seg med maten.
"Italienerne lever for å spise, mens vi spiser for å leve"
Næringslivet
Landbruket er fortsatt en veldig viktig del av næringslivet i Italia.
Over store deler av landet er det tørke om sommeren. Kraftig nedbør
om våren og høsten hjelper ikke mye, fordi regnet fordamper før
det trenger ned i jorden. Bare noen få plantevekster har naturlig tilpasset
seg dette klimaet, der i blant oliven.
På steder med sandholdig jord dyrkes det vindruer. Jordsmonn som er rikt
på mergel passer bedre for korndyrking, og steder med rødjord passer
bra for en kombinert produksjon av korn og frukttrær.
Det tradisjonelle jordbruket
i Italia har røtter nesten 3000 år tilbake i tid. Jordbruket på
den tiden ble formet av ulike folkeslag. Disse folkene innførte hvete,
bygg, vindruer, oliven og sitrusfrukt.
Oliven ble dyrket på tynt jordsmonn og i fjellskråninger, mens vindruer
ble dyrket på dalsider med elveavsetninger hvor det var rikelig med vann.
Dette tredelte mønsteret finnes også i dag.
Jordbruket er basert på
dyrking av tre typer plantevekster. Hvete dyrkes i perioden med vinterregn.
Mens vindruer og oliven dyrkes om sommeren, for de tåler tørke.
Vekster som epler og pærer fra tempererte strøk og fersken og sitrusfrukt
fra tropiske strøk er innført.
Kjøttproduksjonen er liten i Italia på grunn av sommertørken,
som fører til mangel på gode beiteforhold.
Melkeproduksjonen er begrenset til irrigerte steder, som de norditalienske slettene,
for der går sauene og geitene fritt og beiter.
OLIVEN
Oliventreet har vært grunnlaget i småbøndenes kosthold i
over 2000 år. Olivenfrukten knuses og gir olje som forbedres før
den brukes i matlaging. I tillegg blir olivenoljen brukt medisinsk som et avførende
middel eller til mykgjøring av huden.
Oliventreet blir tre til tolv meter høyt, har læraktige blad, og
hvite blomster som blomstrer i mai og juni. De henger i store klaser. I Italia
modnes frukten i januar, og fargen er skinnende fiolett-svart når de er
modne.
Treet er veldig kraftig, og hvis tretoppen dør, vil det som oftest vokse
opp en ny stamme fra røttene. Oliventreet liker seg best i temperaturer
på over 14 C, selv om det tåler lave temperaturer ned til -10 C.
Hvis olivenfruktene skal forandres til olje, blir innhøstingen utsatt
til fruktene er fullmodne. Da kan oljeinnholdet være på opptil 65
%. Oljen sorteres i fem kvaliteter. Den fineste og reneste oljen (jomfruolje)
utvinnes først. Den neste kategorien er matolje og det er en blanding
av ren og renset olje. De dårlige kategoriene olje går til kommersielt
og industrielt bruk.